Barneverntjenesten
I barnevernloven gis barneverntjenesten et særskilt ansvar for å avdekke og forebygge omsorgssvikt og andre sosiale problemer.
Barneverntjenesten yter hjelp i hele landet. Alle kommuner i Norge må ha en barneverntjeneste, da dette er en lovpålagt tjeneste som er hjemlet i barnevernloven.
En av hovedoppgavene til barneverntjenesten er å sikre at barn og unge får en trygg oppvekst. Barnevernets arbeid er å gi hjelp og støtte slik at hjemmet skal kunne makte sitt oppdrageransvar, men det har også plikt til å gripe inn hvis dette ikke nytter.
Blir barnevernet kjent med at barn lider overlast, som kan skade deres helse og utvikling, er det barnevernets oppgave å ivareta de mest utsatte barna. I slike tilfeller har barnevernet en lovbestemt plikt til straks å undersøke hvordan barnet har det, og om nødvendig sette i verk tiltak.
Barneverntjenesten kan gjøre inngrep i familiene for å sikre at barn får de oppvekstsvilkår de trenger. Barneverntjenesten kan settes i gang hjelpetiltak først, for så gå over til omsorgsovertakelse og plassere barnet i fosterhjem eller på institusjon om det er behov for det.
Barnevertjensestens oppgaver er å hindre at problemene får langtrekkende konsekvenser. I følge barnevernloven §§ 4-2 og 4-3 er barneverntjenesten forpliktet til å gjennomgå og vurdere alle meldinger som kommer etter §§ 4-2 og 4-3.
Når barnevernet skal vurdere hvilke tiltak som skal gjøres etter barnevernloven, skal det etter barnevernloven § 4-1 alltid legges avgjørende vekt på hensynet til barnets beste. Dette gjelder spesielt for tvangsvedtak etter barnevernloven kapittel 4, da disse tiltakene er særlig inngripende. Hensynet gjelder for øvrig for alle vedtak etter loven.
Barnevernstjenesten må også ivareta hensynet til at det mildeste inngrep benyttes før mer inngripende tiltak.
Som eksempel må hjelpetiltak etter barnevernloven § 4-4 alltid prøves før det treffes vedtak om omsorgsovertakelse etter § 4-12. Konsekvensen av dette er at i de tilfellene barnevernet finner at vilkårene for eksempelvis omsorgsovertakelse er oppfylt, skal de vurdere om formålet kan oppnås med et mindre inngripende hjelpetiltak i hjemmet.