Italia dømt for brudd på EMK art. 8 i ny avgjørelse fra EMD

Ny avgjørelse fra EMD - Barnea and Caldaru v. Italy application nr. 37931/15

En 28 måneder gammel ung jente ble tatt fra sin biologiske familie og plassert i fosterhjem med sikte på fremtidig adopsjon. Jenta var fratatt

familien i hele syv år, før EMD kom til at det ikke forelå tilstrekkelig grunn til å frata foreldrene ansvaret for jenta. Italia ble her dømt for brudd på retten til respekt for familielivet etter EMK art. 8.

Det hele startet med at moren til jenta (heretter kalt C) hadde gått til sosialtjenesten for å få økonomisk hjelp. Det fikk hun ikke, men hun ble tilbudt hjelp av en kalt «E.M». Etterhvert begynte E.M å tilbringe tid med C. Italiensk politi hadde mottatt en anonym klage som sa at E.M hadde tilbrakt mye tid med et barn som ikke var hennes eget. Samtidig var hun under etterforskning for svindel. En dag da hun var sammen med C ble hun arrestert for svindel. Politiet tok C med seg, og plasserte henne i en institusjon fordi myndighetene mistenkte at foreldrene hadde solgt henne til E.M i bytte mot en leilighet. Det ble ikke satt i gang noen etterforskning omkring dette, og heller ingen andre undersøkelser.

I 2010 ble det bestemt at C skulle plasseres i fosterhjem med sikte på adopsjon. Foreldrene klagde på dette og fikk medhold i retten den 26. oktober 2012. Det ble bestemt at det skulle utarbeides en plan for at C gradvis skulle gjenforenes med foreldrene i løpet av en periode på seks måneder.

Sosialtjenesten fulgte i midlertid ikke rettens avgjørelse, og ba barneretten om ikke å iverksette dommen fra 2012. De ønsket istedenfor at Cs plassering hos fosterfamilien skulle utvides. I 2014 bestemte retten at det var flere betenkeligheter ved at C skulle returneres til de biologiske foreldrene, og i 2015 kom retten til at C var blitt så godt integrert i fosterfamilien, slik at de ikke lenger kunne se for seg at hun noen gang kom til å bli helt gjenforent med foreldrene igjen. Foreldrene ble gitt noe samvær, og hun møtte dem med varierende mellomrom.

I 2016 ba barneretten om at C skulle returneres til de biologiske foreldrene fordi hun hadde rett til det. Hun returnerte til foreldrene, selv om det viste seg å skulle bli svært tøft for henne.

EMD fant at det forelå brudd på Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen art. 8 på flere grunnlag:

  • Gjennom saken hadde det ikke fremkommet opplysninger som skulle tilsi at barnet var utsatt for vold eller dårlig behandling hjemme. Den emosjonelle utviklingen hos barnet hadde vært normal, og det var ingenting som tilsa at foreldrene skulle miste omsorgen for C. Båndet mellom foreldrene og barnet hadde vist seg å være veldig sterkt da C først ble plassert på institusjon. Det forelå ingen spesielle omstendigheter i saken som kunne rettferdiggjøre plasseringen av C i institusjon.

  • Før myndighetene i Italia hadde plassert C i institusjon, skulle de ha satt i verk konkrete tiltak for å gjøre det mulig for barnet å leve med foreldrene. Det ble påpekt at en av hovedoppgavene til de sosiale velferdsmyndighetene i landet er å hjelpe personer i en vanskelig situasjon, og særlig personer som ikke er så godt kjent med systemet. Foreldrene i denne saken var opprinnelig fra Romania.

  • Myndighetene i Italia fikk også kritikk for å ikke ha iverksatt Cs retur til foreldrene etter dommen av 26. oktober 2012. Ingenting fungerte som det skulle. Det ble ikke utarbeidet noen plan for hvordan C skulle knytte et sterkere bånd med den biologiske familien, og fosterforeldrene fikk enda mer tid med C. Myndigheten hadde lagt vekt på at det var i barnets interesse at hun fortsatte å bo midlertidig i et miljø hun hadde vært en del av i noen år. EMD forstod denne begrunnelsen, særlig under henvisning til barns evne til å tilpasse seg, og at hun hadde levd med fosterfamilien siden hun var liten. De kom imidlertid til at dette ikke var en ekstraordinær omstendighet som kunne rettferdiggjøre at båndene mellom barnet og den biologiske familien ble avskåret. EMD mente at gjenforeningen mellom C og foreldrene skulle ha skjedd etter dommen av 26. oktober 2012.

Saken er et eksempel på en svært uheldig situasjon for en familie som i utgangspunktet kontaktet myndighetene for økonomisk hjelp. Den viser hvordan hele systemet sviktet omkring familien, og hvordan konsekvenser det kan få at en sak ikke er tilstrekkelig klarlagt før myndighetene griper inn. Det var som nevnt ingen forhold ved familien som skulle tilsi at C ikke ville få god nok omsorg i hjemmet. Hvis det hadde blitt åpnet undersøkelsessak og etterforskning allerede fra starten da C ble plasser i institusjon, kunne forholdet vært unngått. Italienske myndigheters behandling av familien viser tydelig systemsvikt og manglende respekt for familien.

Dommen viser at selv om man har levd i fosterfamilie over tid, er båndet mellom biologiske foreldre og barn så sterkt, at det skal helt ekstraordinære omstendigheter til for at ikke barna skal kunne gjenforenes med sine foreldre. Retten til respekt for familielivet etter EMK art. 8 er en grunnleggende rettighet for enhver, og det skal svært mye til for å frata noen dette.

Utvalgt innlegg
Posts are coming soon
Stay tuned...
Siste innlegg