Pålegg om hjelpetiltak
Barnevernet har en plikt til å iverksette hjelpetiltak i familier for å bedre omsorg og levevilkår for barnet. Hjelpetiltak bør som hovedregel være prøvd før det fattes et vedtak om omsorgsovertakelse etter barnevernloven § 4-12. Omsorgssituasjonen blir som regel forbedret ved råd og veiledning, uten at man behøver å foreta et drastisk inngrep som omsorgsovertakelse. Hovedregelen etter barnevernloven § 4-4 er at hjelpetiltak skal være frivillig. Uten et godt samarbeid med foreldre vil det være vanskelig å kunne gi veiledning. Hjelpetiltak kan imidlertid også pålegges uten foreldrenes samtykke. Hva skjer når et hjelpetiltak blir iverksatt mot foreldrenes vilje?
Når hjelpetiltak bestemmes ved pålegg, innebærer det et unntak fra prinsippet om frivillighet etter barnevernloven § 4-4. At tiltaket skal være frivillig følger av mildeste inngreps prinsipp og av nødvendighetskravet som innebærer at tiltaket skal være nødvendig for barnet. For mange vil det kunne føles som et overtramp som de motvillig går med på. De godkjenner hjelpen fra barnevernet i håp om å slippe for mye innblanding, og fordi målet er at barnet skal ha det best mulig.
Når foreldre får pålagt hjelpetiltak gis det på bakgrunn av et tvangsvedtak. Et tvangsvedtak krever en særlig betryggende saksbehandling. Derfor er det fylkesnemnda som må fatte vedtak om hjelpetiltak i de tilfeller der foreldrene ikke ønsker det. Vanligvis skal det avholdes et forhandlingsmøte før det treffes et vedtak i fylkesnemnda. Dette følger av barnevernloven § 7-14. Pålegg om forhandlingsmøte gjelder imidlertid ikke saker om pålegg av hjelpetiltak etter § 4-4 tredje og fjerde ledd, jf. § 7-14 annet ledd bokstav b. Saken vil da kun bli avgjort på bakgrunn av sakens dokumenter, uten at foreldrene får forklart seg for fylkesnemnda.
Nemndleder kan imidlertid beslutte at det skal avholdes forhandlingsmøte først hvis saken er omfattende, og hvis det er uforsvarlig å ikke avholde forhandlingsmøte. For foreldrene vil det være både positive og negative sider ved at det skal avholdes forhandlingsmøte. På den ene siden vil prosessen går raskere ved forenklet behandling uten forhandlingsmøte slik at man får avklart situasjonen raskt. På den annen side vil mange foreldre sitte igjen med følelsen av at det er gjort inngrep uten mulighet til å ha fått forklart seg på forhånd hvis det fattes pålegg om hjelpetiltak. For mange er det en viktig verdi å kunne få forklare seg for at fylkesnemnda skal fatte en riktig avgjørelse.
Et vedtak kan også iverksettes etter en kombinasjon av muntlig og skriftlig behandling. Som regel er dette tilfellet hvis det er enkelte deler av saken som krever en nærmere redegjørelse, eller hvis det er behov for enighet mellom partene.
Fylkesnemnda kan pålegge forskjellige kompenserende hjelpetiltak. Loven nevner i § 4-4 tredje ledd blant annet leksehjelp, fritidsaktiviteter, bruk av støttekontakt, barnehage og avlastningshjem. Pålegg om hjelpetiltak kan kun gis for ett år av gangen fra det tidspunktet vedtaket ble fattet, jf. bestemmelsens fjerde ledd. Dette gjelder imidlertid ikke pålegg om barnehage og eller annet egnet dagtilbud. Pålegget gjelder derfor ubegrenset. For barn med alvorlige atferdsvansker blir det noen ganger gitt pålegg om foreldrestøttene tiltak. Vedtak om foreldrestøttene tiltak uten barnets samtykke kan ikke opprettholdes ut over seks måneder.
Et pålegg om hjelpetiltak oppleves svært inngripende for de familier som blir berørt. Dette gjør at kravet til evaluering underveis for barneverntjenesten skjerpes. Det må hele tiden vurderes om de tiltakene som er satt inn fungerer etter sin hensikt. Hensynet til barnets beste skal alltid være i sentrum, og når barnevernet først er innblandet vil det gjerne være bedre med tiltak som fungerer enn at det ikke er tilstrekkelig forsøkt med hjelpetiltak før omsorgsovertakelse iverksettes. Det vi ofte ser er at barnevernet dropper hjelpetiltak etter omsorgsovertakelse, selv om råd og veiledning vil være et viktig hjelpemiddel for å få tilbakeført omsorgen.
