Et system basert på synsing ?

I en sak jeg hadde nylig gikk to sakkyndige gjennom en lang rekke med forskning som helt eller delvis støttet opp om adopsjon. En av de to redegjorde for hvordan man opp gjennom historien har har gått fra å tenke at institusjon var det beste for barn som måtte plasseres, før forskningen så kom til at fosterhjem ga bedre oppvekstvilkår. Nå skulle forskningen vise at adopsjon er det som gir best resultat.

Den sakkyndige argumentere hardt for at det var et omfattende datagrunnlag for denne konklusjonen og at forskningen var solid. Det var i følge henne "helt logisk" for en psykolog at adopsjon var et bedre alternativ enn fosterhjemsplassering.

Mitt spørsmål er da, var ikke praksisen med å plassere barn i institusjon eller fosterhjem også basert på psykologfaglige vurderinger og forskning ?

Selvfølgelig var den det. Datidens psykologer var like skråsikre på at institusjonsplassering var "helt logisk" og en samlet akademisk elite fant helt sikkert solid forskning som viste at det beste for barn var å vokse opp i institusjon.

Når samfunnet forandrer seg, endres også holdninger og teorier i de ulike fagmiljøene seg. Man kan lett se for seg at man kan få de forskningsresultatene man "ønsker seg" eller stemmer over ens med de teorier som er rådende.

Det som på den andre siden er og har vært en fundamental og grunnleggende verdi gjennom alle tider er de biologiske båndene som eksisterer mellom barn og foreldre.

Et barnevernsystem basert på teorier og forskning som er i stadig endring vil gi grunnlag for familiesplittelser, traumer for barn og foreldre og hjerteskjærende historier.

Et system som tar utgangspunkt i de biologiske båndene mellom foreldre og barn og forsøker å styrke og opprettholde disse vil etter mitt syn ha langt bedre muligheter til å oppnå gode resultat !

Erlend Liaklev Andersen

advokat