Barn skal ha rett til å uttrykke seg fritt !


Dett følger av bvl § 4-3 at barnevernet har rett til å snakke med barn alene. Begrunnelsen for dette er at lovgiver har ment at det er belastende for et barn å avsløre hjemmeforhold og stille foreldrene i ett dårlig lys og at det vil være lettere for barnet å fortelle sin historie uten foreldre til stede. På den andre side må dette veies mot at en undersøkelse skal gjøres så skånsomt som mulig og ikke gjøres mer omfattende enn det formålet tilsier.


Det vi ser går igjen i mange saker er at dersom barn snakker positivt om sine foreldre og ikke bekrefter hva som fremgår av bekymringsmeldinger argumenteres det gjerne med at dette ikke kan vektlegges fordi de er lojale mot sine foreldre, eller at barnet ikke er i stand til å forstå sin situasjon.


Det er innført en ordning med talsperson, men denne kommer ofte sent inn i en sak, gjerne kort tid før en nemndsbehandling.

Først når barnet er over 15 år har barnet automatisk partsrettigheter og krav på advokat etter barnevernloven.


En utfordring bevismessig når barn ikke selv får uttrykke seg direkte under en sak, men andre gjengir sine versjoner om hva barnet har uttalt i enesamtaler, er at dette hindrer kontradiksjon og skaper tvil om barnet har blitt utsatt for manipulasjon eller utilbørlig press.


Etter barnekonvensjonens artikkel 12 , skal barn ha «the right to express those views freely». I dette ligger det for det første et krav til at barnet må få tilstrekkelig informasjon om saken til å kunne ta stilling til det aktuelle spørsmålet. FNs barnekomitè viser samtidig til at barnet ikke trenger å ha full forståelse av hele sakskomplekset for å kunne mene noe av betydning for saken. Videre ligger det i ordlyden «freely» et krav til at staten må sørge for at barnet selv kan velge om det vil uttrykke sin mening i saken, og at barnet skal kunne uttrykke seg uten å bli utsatt for manipulasjon eller press fra utenforstående. Staten må sørge for at barnet føler seg trygt og respektert. Bare slik kan man sikre at barnet gir uttrykk for sin reelle mening om saken. Det er ikke tilstrekkelig å kontrollere om ett barn er hørt av en person med formell kompetanse eller om barnet formelt er representert ved advokat.


Domstolen må også kontrollere hvordan barnet er blitt hørt. Vi mener barns rettsikkerhet i barnevernsaker for ofte lider under hensynet til effektivitet og domstolenes tillit til offentlige etater. Som en del av foreldreansvaret har foreldre selv mulighet til å engasjere advokat til barnet. Barn som selv er i stand til å kontakte advokat og har partsrettigheter, kan selv engasjere sin egen advokat jf. rett til fritt advokatvalg.





Preben Kløvfjell Anita Skippervik

advokat jurist

Utvalgt innlegg
Posts Are Coming Soon
Stay tuned...
Siste innlegg
Arkiv
Søk etter tags
Følg oss
  • Facebook Basic Square
  • Twitter Basic Square
  • Google+ Basic Square

© 2016 av Advokatfirmaet Tveter og Kløvfjell AS

  • s-facebook
  • s-linkedin