Barnevernloven

Lov om barneverntjenester (barnevernloven) fra 1992 setter den juridiske rammen rundt barnevernets arbeid.

Formålet med barnevernloven finner vi i lovens § 1-1.

 

Formålet er:

  • å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid,

  • å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår.

Barnevernloven setter altså barnas oppvekstvilkår og omsorgssituasjon i fokus.

 

Etter barnevernloven er barn å regne som umyndige personer, med rett til omsorg og beskyttelse.

 

Loven er bygget slik at den skal sikre at barna får slik omsorg og beskyttelse i situasjoner hvor den normale omsorgen ikke fungerer uten inngrep fra det offentlige.

 

Barnevernloven er ikke en rettighetslov, i betydningen av rett til barnevernstjenester, men er en lov som skal sikre beskyttelse mot manglende utøvelse av plikter fra tredjepart, normalt naturlige omsorgspersoner (normalt foreldre).

Loven gjelder ovenfor alle barn fra 0 – 18 år som oppholder seg i en kommune. Ungdom som er innunder et tiltak kan før fylte 18 år samtykke i ettervern, og da kan iverksatte tiltak opprettholdes eller erstattes av andre tiltak inntil ungdommen fyller 23 år.

Barnevernloven bygger på tre grunnleggende prinsipper: Det biologiske prinsipp, minste inngreps prinsipp og hensynet til barnets beste.

Det biologiske prinsipp

Les mer

 

Minste inngreps prinsipp

Les mer

Barnets beste

Les mer

© 2016 av Advokatfirmaet Tveter og Kløvfjell AS

  • s-facebook
  • s-linkedin