Samvær etter omsorgsovertakelse

 

 

Etter omsorgsovertakelse er hovedregelen at det skal være samvær. Både barn og foreldre har rett til dette, jf. barnevernloven § 4-19 og barnekonvensjonen art. 9 og EMK art. 8

Mulighet for samvær mellom barn og foreldre skal også inngå i vurderingen av valg av plasseringssted, § 4-15.

Ved vedtak om omsorgsovertakelse skal det også angis (minimums)samvær – det er ikke tilstrekkelig å bare si at det skal være samvær og at det er opp til barnevernstjenesten hvor mye.

Fylkesnemnda kan nekte samvær i visse tilfeller, men da kreves det spesielle og sterke grunner for dette. Kun det at det vil være en varig/langsiktig omsorgsovertakelse ikke nok til å nekte samvær. Det avgjørende vil uansett være hvilken virkning samvær vil få for barnet.

Minimumssamværet kan utvides av barnevernstjenesten dersom hensynet til barnet tilsier det.

 

Verdt å merke seg er at barnevernstjenesten ikke kan gi mindre enn vedtaket – dersom samvær skal settes ned kreves det nytt vedtak i fylkesnemnda. Vedtak om samværsmengde kan påklages.

Det kan bestemmes at samvær skal gjøres under oppsyn. Dette er noe som anses å være inngripende ovenfor foreldrene, og derfor kreves det konkrete og tungtveiende grunner for dette. Barnevernstjenesten kan ikke bare rutinemessig pålegge tilsyn "for sikkerhets skyld" - det må være nødvendig for barnet.

Det kan gis samvær til andre enn foreldrene, jf. lovens § 4-19. for eksempel kan det gis samvær til slektninger eller andre barnet har nær tilknytning til. Dersom dette er ønskelig må en be fylkesnemnda om å ta stilling til dette. Typisk kan dette være situasjonen der en eller begge av foreldrene er døde, og en ønsker at barnet skal kunne beholde kontakt med den del av familien.

 

 

 

Omfanget av samværet:

Ved avgjørelsen av hvor mye samvær det skal fastsettes må det tas utgangspunkt i barnets beste, jf. lovens § 4-1. Omfanget av samværsrett bør også vurderes etter formålet: dersom det er «meningen» at omsorgsovertakelsen er kortvarig slik at barnet fort skal tilbake, bør ikke samvær begrenset slik at dette formålet undergraves. Da bør det legges til rette for best mulig kontakt.

Omfang av samvær vil variere fra sak til sak, og ulike momenter kan bli tillagt betydning. Verdt å merke seg er at Høyesterett har uttalt at omfanget av samsvar må ikke være så stort at det blir til hinder for å etablere en trygg og god relasjon til fosterforeldre.

 

Andre momenter som ofte tas i betraktning er:

  • Barnets reaksjon på omfanget av samvær, barnets mening

  • Barnets alder

  • Foreldrenes personlige egenskaper og/eller problemer, som for eksempel bosituasjon, økonomisk situasjon, psykisk/fysisk sykdom, rusmisbruk, Fare for overgrep

  • Konfliktnivået i saken

Betaling av utgifter:

Dersom foreldrene ikke har penger til å reise for å gjennomføre samvær, kan barnevernet betale reiseutgifter. Dette fordi samvær regnes som det beste for barnet.

© 2016 av Advokatfirmaet Tveter og Kløvfjell AS

  • s-facebook
  • s-linkedin