Prosessen i en barnevernsak
En barnevernssak kan starte med at barnevernet i kommunen/bydelen mottar en bekymringsmelding. En barnevernssak kan også starte med at den/de som saken gjelder selv tar kontakt fordi de ønsker bistand fra barnevernet.
Når barnevernet mottar en bekymringsmelding startes en undersøkelsessak, som så langt som mulig skal avdekke de faktiske forhold i familien det er sendt bekymringsmelding om. Undersøkelsen består vanligvis av hjemmebesøk, samtaler og innhenting av informasjon. Omfanget av undersøkelsen vil variere fra sak til sak, alt etter hvor alvorlig forhold som er meldt ifra.
Når undersøkelsessaken er over kan saken enten henlegges, det kan settes inn hjelpetiltak, eller saken kan fremlegges for fylkesnemnda med forslag om tvangstiltak.
I de aller fleste sakene kommer barnevernets tiltak til å dreie seg om frivillig hjelp til familien. Dersom de frivillige tiltakene ikke gjennomføres, kan barnevernet, om nødvendig, føre sak for fylkesnemnda for iverksettelse av tiltakene. I saker hvor tiltak etter § 4-4 ikke er tilstrekkelig, eller på annen måte ikke fører frem, kan barnevernstjenesten fremme sak for fylkesnemnda.
Dersom det er tale om omsorgsovertakelse, kan ikke barnevernstjenesten bestemme dette. Barnevernstjenesten må fremme sak for fylkesnemnda. I fylkesnemnda vil foreldrene la seg bistå av en advokat («prosessfullmektig»), og barnevernstjenesten vil også være representert ved en advokat/prosesfullmektig.
Barn over 15 år har partsrettigheter, og kan også la seg bistå av prosessfullmektig. Ellers vil det være en «barnets talsperson» som bistår barnet og taler på dets vegne. Dersom det har vært sakkyndige involvert, eks. en psykolog, vil de også være tilstedeværende i saken.
Etter et vedtak om omsorgsovertakelse er det i utgangspunktet en ett års frist for å fremme sak om opphevelse/tilbakeføring av omsorg. Fristen gjelder også der saken har vært prøvd på ny. Dersom det er tale om å prøve sak som har vært oppe før må det dokumenteres vesentlige endringer i barnets situasjon før ny sak åpnes. Som eksempel kan tenkes at samvær har fungert meget godt, at barnet vil bo med foreldre eller lignende.
Ett-års fristen gjelder de private, altså foreldrene. Barnevernstjenesten har plikt til å fremme sak om de mener at det er grunn for tilbakeføring av omsorg, uavhengig av om det har gått ett år eller ikke.
Vedtak i fylkesnemnda kan bringes inn for de alminnelige domstoler for overprøving.
Dersom omsorgsplasseringen blir langvarig, eller det er andre hensyn som tilsier det, kan det fremmes forslag om bortadopsjon av barnet. Dette vil være en ny sak, og uavhengig av hvor langt saken gikk i forbindelse med omsorgsovertakelse, vil sak måtte fremmes for fylkesnemnda. Også dette er en sak hvor foreldrene kan la seg bistå av advokat, og hvor en kan «anke» vedtaket inn for de alminnelige domstoler.
Barns rettigheter under saksbehandlingen:
Barnets rettigheter i prosessen reguleres av barnevernloven § 6-3:
«Et barn skal informeres og tas med på råd når barnets utvikling, modning og sakens art tilsier det. Er barnet fylt 12 år, skal det alltid få si sin mening før det blir truffet vedtak om plassering i fosterhjem, institusjon, eller om senere flytting. Det skal legges vekt på hva barnet mener.
Et barn kan opptre som part i en sak og gjøre partsrettigheter gjeldende dersom det har fylt 15 år og forstår hva saken gjelder. Fylkesnemnda kan innvilge et barn under 15 år partsrettigheter i særskilte tilfeller. I sak som gjelder tiltak for barn med atferdsvansker, skal barnet alltid regnes som part.»