Generelt om hjelpetiltak

Barnevernstjenesten har en plikt å yte hjelpetiltak, jf. lovens § 4-4. Det er adgang både til frivillige tiltak og til at barnevernstjenesten pålegger/iverksetter tiltak uten samtykke.

Utgangspunktet er at det kreves samtykke fra den forelder som har den daglige omsorgen. Dersom en foreldre har del i foreldreansvar men ikke daglig omsorg kan han/hun ikke hindretiltak etter § 4-4 dersom omsorgsforelderen samtykker. Den forelderen blir heller ikke part i saken (Unntak vil her gjelde der tiltak går på bekostning av eks. samværet)

Hjelpetiltak kan ikke gjennomføres dersom foreldrene motsetter seg tiltakene. Det kreves ikke noe aktivt samtykke fra foreldrenes side, men at foreldrene ikke motsetter seg tiltakene barnevernstjenesten setter inn.

Det er verdt å merke seg at barn over 15 år selv er å regne som part, jf. § 6-3, og således må de selv samtykke.

Hjelpetiltak kan settes inn når «barnet på grunn av forhold i hjemmet eller andre grunner har særlige behov for det». Terskelen er også her lav, da tidlig hjelpetiltak kan forebygge alvorligere tiltak.

Får å iverksette hjelpetiltak er det altså en forutsetning at barnet selv har behov for det - forholdene i hjemmet er ikke alene nok.

Tiltakene kan gå direkte på barnets behov, men også være rettet mot å bedre foreldrenes omsorgsevne.

Dersom det iverksettes tiltak skal det lages en tiltaksplan, jf. § 4-5, som bl.a. skal inneholde hvilke tiltak det er tale om og hvilken antatt varighet dette har.

© 2016 av Advokatfirmaet Tveter og Kløvfjell AS

  • s-facebook
  • s-linkedin