Bekymringsmelding

Barneverntjenesten mottar ofte meldinger fra ulike personer og aktører som er bekymret for et barns omsorgssituasjon.

 

Slike meldinger kalles «bekymringsmeldinger», og kan komme enten fra en av foreldrene, venner eller naboer, eller fra barnehage, skole, lege, politi.

 

En del ungdommer oppsøker også barneverntjenesten da de har behov for hjelp og støtte. Noen grupper av offentlige ansatte plikter å melde ifra når det er sannsynlig at det foreligger brudd på omsorgsplikten. For eksempel har ansatte i skolen plikt til å melde ved kjennskap til, eller mistanke om, forhold som er til skade for barnets helse og utvikling.

Når barneverntjenesten mottar en melding har de plikt til å gå gjennom meldingen så raskt som mulig, og innen 7 dager. Når barneverntjenesten begynner å undersøke en melding, tar de utgangspunkt i det som står skrevet i meldingen.

 

De tar kontakt med den som har meldt ifra, slik at de kan få nærmere kjennskap til hva som ligger til grunn for henvendelsen. Etter at de har gjennomgått de opplysningene som foreligger, vurderer barnevernstjenesten om de skal iverksette en undersøkelsessak.

En bekymringsmelding kan oppleves som traumatisk for foreldre og foresatte. Dette er derimot kun en innledning av undersøkelsesprosessen og ikke noe vedtak vedrørende barnet eller barna.