Omsorgsovertakelse

 

 

Et vedtak om omsorgsovertakelse etter barnevernloven § 4-12, innebærer at barnet flyttes ut av hjemmet, og barneverntjenesten overtar den daglige omsorgen for barnet. Barnet vil da bli plassert i fosterhjem eller en institusjon for å få faktisk omsorg. Rent juridisk betyr det at det er barneverntjenesten som får ansvaret for omsorgen i forelderens sted. Dette følger av barnevernloven § 4-18. Når vedtaket effektueres flyttes barnet om nødvendig med tvang.

Foreldre vil imidlertid ha «foreldreansvar» for barnet, hvilket innebærer at de har bestemmelse i personlige forhold, som for eksempel valg av skole.

Omsorgsovertakelse er noe av det mest inngripende barnevernet kan gjøre. Det betyr at det må foreligge en betydelig omsorgssvikt fra foreldrene og at hensynet til barnets beste må tale sterkt for omsorgsovertakelse. I følge forarbeidene til loven må forholdene for barnet være klart uholdbare. Det er ikke slik at ethvert avvik fra normale normer eller situasjoner er ikke berettiget for omsorgsovertakelse.

Som en hovedregel skal det oppnevnes advokat i de tilfellene der det er aktuelt med omsorgsovertakelse. Unntaket er situasjonen der foreldrene har samtykket til dette. Oppnevningen skjer uten offentlig behovsprøving.

Det følger av loven ( §4-13) at et vedtak om omsorgsovertakelse skal iverksettes innen 6 uker fra vedtaket ble truffet i nemnda. Det er uten betydning når partene (foreldrene) får vedtaket. Om vedtaket ikke er iverksatt innen denne frist må det fremmes ny sak, og kommune kan få bot, § 6-9. Dette av hensyn til barnet.

Etter barnevernloven § 4-12 stilles det opp en rekke vilkår for å kunne gjøre vedtak om omsorgsovertakelse. I rettspraksis legges det til grunn at selv om vilkårene er oppfylt, skal det gjøres en skjønnsmessig vurdering av om inngrepet skal iverksettes. Dersom det er slik at barnet lever under forhold som gjør at dets helse eller utvikling utsettes for skade eller alvorlig fare og dette vedvarer, er utgangspunktet at barnevernet må overta omsorgen.

Overtakelse av omsorg må skje etter en samlet vurdering av hva som er til barnets beste og om selve flyttingen kan ha negative konsekvenser for barnet. Det vesentlige er at barnet vil få en bedre omsorgssituasjon enn det barnet opprinnelig hadde. Dersom det viser seg at barnet har det best hjemme, til tross for en viss omsorgssvikt skal barnet få bli i hjemmet.

Ved vurderingen av om det skal fattes vedtak om omsorgsovertakelse skal barnevernstjenesten legge til grunn de forholdene som foreligger på tidspunktet for vedtaket – nå-tidspunktet. Dette betyr at de skal se bort ifra situasjoner som har gått over, og situasjoner de tror kan oppstå i fremtiden.

Etter barnevernloven § 4-12 kan det fattes vedtak om omsorgsovertakelse i følgende tilfeller:

  • Dersom det er alvorlige mangler ved den omsorg barnet får eller det er alvorlige mangler ved den personlige kontakt og trygghet barnet trenger etter sin alder og utvikling.

  • Dersom foreldre ikke sørger for at et sykt, funksjonshemmet eller pleietrengende barn får dekket sitt særlige behov for behandling og opplæring.

  • Dersom barnet blir utsatt for mishandling eller andre alvorlige overgrep i hjemmet.

  • Dersom det er overveiende sannsynlig at barnet helse eller utvikling kan bli alvorlig skadd fordi foreldrene er ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar for barnet. I disse situasjonene må barnevernet og fylkesnemnda foreta en fremtidsrettet vurdering.

Omsorgsovertakelse krever også at det ikke er tilstrekkelig med hjelpetiltak etter § 4-4 eller ved tiltak etter §§ 4-10 eller 4-11. Dette følger også naturlig av prinsippet om at mildeste inngrep skal forsøkes først.

Etter barnevernloven § 4-8 kan vedtak omsorgsovertakelse treffes ved fødselen. Dette er et særdeles inngripende vedtak som krever at det er helt åpenbart sannsynlig at barnet vil bli utsatt for omsorgssvikt. Denne typen omsorgsovertakelse er mest praktisk i tilfeller hvor foreldre har omfattende rusproblemer og er klart er ute av stand til å gi barnet tilstrekkelig omsorg.