PARTSRETTIGHETER I BARNEVERNSSAKER Et spørsmål som ofte dukker opp er hvem som har partsrettigheter i saker der barnevernet er involvert. Barnet har foreldre, men også andre nære som gjerne vil utrykke sin mening i saken. Alle har sin egen oppfatning av hva som er til det beste for barnet. I hvilken grad kan de som står barnet nært ha partsrettigheter? Det er klart at lovgiver må sette en grense for hvem som kan gå til sak mot barnevernet for å få prøvd et vedtak, eller for å

Begge konvensjonene er inkorporert som norsk lov etter menneskerettighetsloven § 2, så de har sånn sett like høy rang. Det finnes ingen formell forrangsbestemmelse mellom konvensjonene og tolkningsprinsippene (lex specialis etc.) kommer ikke til anvendelse konvensjoner imellom. Det vil da bli den rettigheten som best beskytter individet som skal gå foran. Departementet sendte NOU 1993: 18 Lovgivning om menneskerettigheter på høring 30 juli 1993. Det ble der uttalt: «Motstride

Ikke sjeldent dukker spørsmålet opp om hvorvidt det er lov til å gjøre opptak i retten, i møter og mulighetene for å bruke dette som bevis i en senere sak. Problemstillingen gjør seg gjeldende både i sivile- og straffesaker. I en tid der alle har enkel tilgang på opptaksutstyr, er det viktig å få avklart muligheten til å gjøre opptak av samtaler og opptak i retten. Et praktisk viktig tilfelle der denne problemstillingen ofte dukker opp, er barnefordelingssaker. Den ene foreld

Gjennom vår praksis kommer vi ofte bort i spørsmålet om rettstilstanden ved tilbakeføring av barn etter omsorgsovertakelse. Vi synes det var passende å forsøke å gi gi et sammenfattet svar på dette spørsmålet i et bloginnlegg. Omsorgsovertakelse er en av de strengeste tvangstiltak i vår lovgivning, og det er tiltak som i utgangspunktet er ment å være av midlertidig karakter. Lovens utgangspunkt er at barn skal vokse opp hos sine biologiske foreldre. Dette er fordi det er av s