Manglende kontroll av barnevernet er menneskerettighetsbrudd
I flere år har barnevern vert et tabutema hvor politikerne har begrenset sitt ansvar med å fremholde at barnevernet er et spesielt organ som de ikke skal blande seg inn i, som de ikke har innsyn i, og som er utenfor deres ansvar å kontrollere.
Med de mange EMD dommene mot Norge, kom nok en oppvåkning. De offentlige etatene sine forsvarstaler og unnskyldninger fremsto ikke like troverdige. Samnangergranskingen medførte store overskrifter i media om at barnevernet også er et forvaltningsorgan som ligger innenfor kommunestyrene sitt ansvar. Den inngrodde holdningen stod for fall.
Ei heller er ansvarsfraskrivelser om at det finnes en ordning med kontrollorgan/klageorgan som statsforvalteren, nemnd og domstol en god nok unnskyldning for folkevalgte til å holde fast på sine holdninger. Ethvert forvaltningsområde har klageorgan og mulighet for nemndsprøving(54 nemnder i 2019) og domstolsprøving. Barnevernet skiller seg heller ikke ut som et mer spesielt forvaltningsområde enn andre forvaltningsområder på dette punktet. Da gjenstår taushetsplikten og unntatt offentlig innsyn som grunner til at denne etaten er så spesiell og annerledes enn andre forvaltningsområder. Eller er den det? Begge deler er omfattet av den generelle forvaltningsloven. På ethvert forvaltningsområde gjelder det taushetsplikt om taushetsbelagte opplysninger som er unntatt offentligheten (fvl.§ 13.) Noen områder slik som i helsevesenet, skole, barnehage, eldreomsorgen, UDI og barnevernet vil det være flere opplysninger av en slik art, enn innenfor andre områder slik som bygg og eiendom. Dette medfører imidlertid ikke at barnevernet er et mer spesielt forvaltningsområde enn andre. Hvorfor politikerne tror at barnevernet er en etat de ikke skal blande seg inn i og tillate at et organ er uten styring og kontroll fra kommunestyrene, i motsetning til andre organer, handler mer om en usunn organkultur enn om manglende hjemmel for kontroll.
Politikerne er ikke de offentlige ansattes arbeidsgivere, men folkevalgte representanter som skal legge til rette for at kommunene kan yte tjenester og drive samfunnsutvikling til beste for innbyggerne. I dette ligger et krav om at tjenestene skal være forsvarlige og bli utøvd i samsvar med lov og politikerne har hjemmel for å vedta at et organ skal granskes for å kontrollere om tjenestene holder mål av uavhengige etterforskere.
Etter Samnangergranskingen og granskingen i Bergen har flere som mener seg utsatt for lovbrudd fra barnevernet ytret krav om lignende gransking i sine respektive kommuner. Å la være kan innebære brudd på EMK jf. Bouyid premiss 116. Thus, having regard to the general duty on the State under Article 1 of the Convention to ‘secure to everyone within [its] jurisdiction the rights and freedoms defined in [the] Convention’, the provisions of Article 3 require by implication that there should be some form of effective official investigation where an individual makes a credible assertion that he has suffered treatment infringing Article 3 at the hands of, inter alia, the police or other similar authorities.
I HENTSCHEL AND STARK v. GERMANY ble det konstatert brudd på EMK artikkel 3 for manglende effektiv etterforskning. I premiss 79 er det uttrykt at prinsippene for gransking er generelle og kan benyttes på andre saker som omhandler maktbruk.
“The Court has recently summarised its general principles regarding States’ procedural obligation to effectively investigate allegations of police violence under Article 3 of the Convention in the case of Bouyid (cited above, §§ 115-23). While the principles relate to the manner of application of Article 3 to allegations of ill-treatment made by persons in detention or otherwise under the control of State agents they can be also transposed to cases concerning the use of force for crowd control purposes:”
Det er mulig at mange lokalpolitikere må svelge noen flere kameler for å komme seg videre mot målet og oppfylle sine forpliktelser som folkevalgte, enn å forsøke å finne flere forsvarstaler for etaten. Slike forsvarstaler har en til gode å høre når andre etater gjør alvorlige lovbrudd, ikke retter opp og må betale erstatninger.
Preben Kløvfjell Anita Skippervik
advokat jurist
