Sakkyndige og deres rolle i barnevernsaker er et meget omdiskutert tema. Med bakgrunn i min og mine kollegaers erfaring fra et stort antall barnevernsaker over hele landet er jeg skremt over at det ikke synes å være særlig tegn til endring i hvordan de sakkynidge selv ser på sin egen rolle, eller hvordan domstolen forholder seg til den sakkyndige og de rapporter som blir skrevet. Dette illustreres godt gjennom en sak jeg for en stund tilbake ble gjort kjent med. Saken gjaldt

Advokatfirmaet Tveter og Kløvfjell AS bistod nylig et ektepar i sak mot barnevernet. Barnevernet ønsket å overta omsorgen for deres barn og begjærte omsorgsovertakelse etter barnevernloven § 4-12 første ledd bokstav a. Familien befant seg i en vanskelig livssituasjon og på bakgrunn av dette opprettet barnevernet en undersøkelsessak. Familien fikk tilbud om opphold på institusjon, og takket ja til det. Under oppholdet varslet institusjonen barnevernet med bekymring for familie