Problematiske undersøkelser
Vi opplever ofte at saksbehandlere i barnevernstjenesten antar eller går ut i fra at en bekymringsmelding er sann eller basert på korrekt fakta.
Bvl § 4-3 pålegger barnevernet å undersøke en sak hvor det er «rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak». Hvordan en skal gjennomføre en undersøkelse av en sak er av lovgiver overlatt til forvaltningens frie skjønn, , men det er samtidig satt begrensinger for barnevernet som de må holde seg innenfor for at undersøkelsen skal være lovlig gjennomført. Den må gjennomføres på en slik måte «at den minst mulig skader noen som den berører, og den skal ikke gjøres mer omfattende enn formålet tilsier.»
Videre setter forvaltningslovens grunnprinsipper rammer for all forvaltning. Denne setter også rammer for saksbehandlingsverktøy slik at verktøyene må utvikles i samsvar med kravene hvor formålet er å sikre den enkelte innbygger en trygg og grundig saksbehandling og likebehandling fra det offentliges side.
Imidlertid ser vi en svært variert praksis med ulike saksbehandlingsmodeller som verktøy. Dette i tillegg til saksbehandlernes egne metoder –«det er slik vi gjør det i barnevernet metodene.» De metodene fremgår ikke av saksdokumenter og klienter blir sjelden trodd i nemnd eller domstolen om hva de opplever i kontakt med barnevernet.
Kvello malen har for eksempel blitt brukt i rundt 60 % av kommunene, selv om det fra flere hold har blitt påpekt at denne modellen ikke er et kvalitativt godt nok verktøy. RKBU Nord (Regionalt Kunnskapssenter for barn og unge) konkluderte med dette i 2017 og underkjente modellen.
Etter dette har det blitt utarbeidet nye modeller – vestlandsmodellen, nordlandsmodellen, Midt-Norge modellen – altså regionmodeller. Det skal fortsatt være ett forskjells Norge, hvor hvordan du blir møtt av forvaltningen avhenger av hvor du bor i landet. Dette totalt i strid med forvaltningslovens likebehandlingsprinsipp og kravet om en ensartet praksis i forvaltningssaker.
Det er tydeligvis ingen sentral godkjenning av disse modellene hvor det blir utarbeidet ett landsdekkende arbeidsverktøy.
Fremdeles går effektivitetsprinsippet fremfor rettsikkerhet.
Vi ser at det er ett akutt behov for fri rettshjelp i undersøkelsessaker. En minner samtidig om at det er fritt advokatvalg, slik at det ikke er overlatt til barnevernet å bestemme hvem som skal være advokat til privat part.
Preben Kløvfjell Anita Skippervik
advokat jurist
