Barnevernreform ?



En reform er en forandring av de bestående forhold, som er, eller er ment å være, til det bedre.


Hva har regjeringen gjort så langt?


Minister Ropstad har gått høyt ut i media om innføring av den såkalte Ropstadrapporten om årlig rapportering til kommunestyrene med formål å styrke rettsikkerheten og hevder at detter er noe nytt.


Dette er imidlertid ikke noe nytt. Også tidligere var det forskriftsfestet et krav om at barnevernet hadde plikt til enhver tid å informere kommunestyret.


Den neste endringen som regjeringen og BUFDIR har flagget høyt er kursing av saksbehandlere i føringene som har kommet fra EMD. Hvorfor har ikke disse prinsippene blitt lagt til grunn av barnevernet tidligere? EMDs praksis har og har alltid hatt status som gjeldende rett og det er oppsiktsvekkende at man ser på dette som noe "nytt".

Etter storkammeravgjørelsene i Høyesterett sendte regjeringen ut ett rundskriv, «10. juni Rundskrivet», til alle landets kommuner og fylkesmannsembeter med formål å instruere til endring av praksis. Vi opplever i møte med barnevernet at slike skriv ikke når frem, at saksbehandlere ikke har lest det eller ikke har intensjoner om å følge det opp. Vi oppfordrer sterkt til at dette følges opp. Det er ikke tilstrekkelig å sende ut instrukser som blir lagt i en skuff med det formål å bli glemt.


Denne våren skal også stortinget avgjøre om de vil vedta det nye lovforslaget. Den første NOUen kom i 2016. I 2016 var de samme prinsippene Norge er dømt for å ikke overholde, gjeldende rett. Likevel uttaler regjeringen at de har justert loven, slik at den samsvarer med føringene fra EMD.


Mange kritiserer forslaget til ny barnevernslov for at den ikke tilstrekkelig fanger opp og regulerer de rettsikkerhetsutfordringer som er avdekket. Loven fanger ikke opp utfordringene i beslutningsprosessene og klageordningene. lik praksis fungerer har ikke de private parter ett godt nok rettsvern i situasjoner hvor barnevernansatte gjør feil, misforstår, eller misbruker sin myndighet.


Å hasteinnføre en ny lov uten at rettsikkerhetsrapporten som stortinget bestilte i høst foreligger, viser at politikerne ikke har lært av tidligere feil med reformarbeid på barnevernsområdet.


I Norge hevder vi å ha et godt barnevern, men historien sier noe annet. Lovgiver må nå lære av historien slik at reformarbeidet både på 1800 tallet, 1950 tallet og 1980 tallet ikke gjentar seg og ender opp i tragedier.


Menneskerettighetene binder ikke bare domstolene, men alle statens organer. Stortinget som lovgiver, og forvaltningen som utøvende makt må derfor forholde seg til praksis fra EMD. Myndighetene har hver gang løst oppdukkende utfordringer, ved å justere på den eksisterende lov uten noen reell endring for å bedre rettsikkerheten. Vi oppfatter dessverre det foreliggende lovforslaget som et nytt eksempel på at man bare følger tradisjonen og ikke tilbyr noen reell reform.

Det er viktigere enn noensinne at familier får juridisk bistand helt fra en undersøkelse starter. I nytt forslag til lov om fri rettshjelp legger man ikke opp til dette og samtidig foreslår man at tidsbruken i Fylkesnemnda skal begrenses vesentlig. Vi frykter et stadig mindre transparent system hvor makt lett kan misbrukes og det ikke gis ressurser til å ettergå de fakta som blir presentert av den offentlige part.


Preben Kløvfjell Anita Skippervik

Advokat Jurist




.


Utvalgt innlegg
Posts are coming soon
Stay tuned...
Siste innlegg