Norge under internasjonalt press!

Norge måtte svare for seg til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) etter sak om tvangsadopsjon. En norsk mor ble fratatt barnet sitt før det ble adoptert bort til fosterforeldre. Vedtaket ble fattet av fylkesnemnda i desember 2011. I kjølevann av denne hendelsen ble Norge direkte spurt om det erkjentes brudd på den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen (EMK) artikkel 8. Bestemmelsen gjelder retten til privat- og familieliv, som for øvrig fikk sin parallell i Grunnloven § 102 etter reformen i 2014. Familien klaget saken inn for EMD i 2013 og mot slutten av 2015 slapp den endelig gjennom nåløyet i Strasbourg. Det aktuelle spørsmålet rettet mot norske myndigheter var om tvangsadopsjonen innebærer at klagernes rett til familieliv er krenket etter brudd på artikkel 8 i konvensjonen. I en knapp kommentar uttalte Departementet at det ikke hadde anledning til å kommentere på verserende saker fra EMD. Det oppleves et økende press mot norsk barnevern internasjonalt og videre har EU-parlamentet kritisert Norges politikk på området, og EMD har avgjort flere saker som kan danne presedens rundt artikkel 8-brudd ved tvangsadopsjon. For øvrig er også omsorgsovertakelse til stadighet blitt mer utbredt. I følge Bufdir er antall barn plassert utenfor hjemmet økt fra 7 til 10 pr. 1000 barn i perioden 2003-2014. Sakene fattes ofte på bakgrunn av svakt evidensgrunnlag. En mye brukt begrunnelse i vedtakene er «manglende foreldreferdigheter». Dette gjelder både ved omsorgsovertakelse og tvangsadopsjon. Vi stiller oss kritisk til om en slik paternalistisk begrunnelse gir dekning for å fatte så inngripende vedtak som de nærværende. Det europeiske rettsapparatet synes å dele vår oppfatning. Vår oppfordring er at barnevernsvedtak i langt større grad må testes mot våre internasjonale forpliktelse under Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK).