Perspektiver og innspill i møte med kolleger fra andre rettskulturer.

Vi diskuterer løpende menneskerettigheter og herunder barnevern med kolleger i utlandet og fra andre rettskulturer. Dette er noen av de mange utfordrende temaer og spørsmål som ofte går igjen i våre samtaler, og som kan være til ettertanke for alle interesserte i barnevernsrett; - Hva med barnets språk og kulturbakgrunn. Hvordan er det med myndighetens vilje til å følge opp dette etter et inngrep, herunder omplassering? - Når søsken skilles, hvordan er myndighetens vilje til å legge til rette for søskenkontakt? - Hva med barnas øvrige familie så som onkler, tanter, besteforeldre, fettere, kusiner - sørger myndighetene for å legge til rette for kontakt etter inngrep? - Hva gjøres og hvor helhjertet er myndighetenes innsats for å utbedre påståtte mangler ved omsorgssituasjonen i hjemmet før det gjøres inngrep? - Arbeider myndighetene aktivt for å hjelpe foreldrene til å få barna tilbake etter plassering? - Manglende foreldreferdigheter - hva er det og hvor mye skal til for at man mister sine barn? - Hvordan går det senere i livet med de barna som mister sine foreldre? - Hvordan påvirkes barna av traumet ved å bryte bånd med sine foreldre på kort og lang sikt og hvordan påvirkes barna av savn etter sine foreldre? - Hvordan utvelges fosterforeldre og har barna det alltid bedre der? - Konsulterer barnevernet myndighetene i barnets opprinnelsesland. Og hvordan stiller andre land seg til plassering av egne borgere? - Hvilke parametre bruker myndighetene for iverksetting av inngripende tiltak, psykologiske, kulturelle og hvor presis er denne vitenskapen? - Hvordan er det med kompetansen i barnevernet, særlig utdanning, erfaring m.v.? - Hvor grundige, objektive og etterrettelige er myndighetene i sin faktainnhenting og påfølgende analyse? - Foreldre som opplever det største traumet - å miste sitt barn - hva slags hjelp og oppfølging får de? Undring, nye spørsmål og dels sterk menneskelig og faglig kritikk er gjennomgangsmelodien fra mine utenlandske kolleger. Uansett gir samtalene meg mulighet til å se vårt system i et dypere og bredere perspektiv, noe som er nyttig når vi analyser og bistår de som er utfordret av det samme systemet. Nå venter vi på avgjørelse fra EMD i flere saker; så får vi se da - status quo, korreksjon eller paradigmeskifte.