Nei til klagerett for barn

Den 31.januar 2017 ble det bestemt på Stortinget at Norge ikke skal signere en tilleggsprotokoll til FNs barnekonvensjon som gir barn individuell klagerett til FNs barnekomité ved brudd på norsk lov eller barnekonvensjonen. Voksne har internasjonale klagemuligheter i andre saker, gjennom for eksempel en klage til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen(EMD) og FNs torturkomité. Hvorfor går ikke de folkevalgte med på at barn i Norge skal ha klagemuligheter i saker som omhandler dem selv?

Vi ønsker at Norge skal være et foregangsland for barns rettigheter. Norge var først ute blant landene i verden med å ha en barneminister og et barneombud. Rundt 30 andre land, herunder både Finland og Danmark har signert tilleggsprotokollen. Da er det betenkelig at Norge ikke følger etter. Det vises til at det er for knyttet for mye usikkerhet til hvilke konsekvensen klageretten kan få for norske myndigheters handlingsrom hvis Norge undertegner protokollen.

Det kan vanskelig ses at en signering av tilleggsprotokollen vil føre til begrensninger i norske myndigheters handlingsrom. Tvert om vil en signering føre til at Norge styrker rettsikkerheten til barna i Norge. Barn er den gruppen av mennesker som er mest sårbare, og som derfor trenger en garanti for at de blir hørt i saker som omhandler dem. Vi kan tenke oss et tilfelle der en 15 år gammel gutt hver dag gjennom flere år blir mobbet. Han sier ifra til foreldre og skolen, men ingenting blir gjort. Slik rettstilstanden er i dag, vil han ikke selv kunne reise sak for norske domstoler fordi han er under 18 og dermed ikke prosessdyktig. Hvis Norge hadde vært tilsluttet tilleggsprotokollen kunne gutten ha klaget norske myndigheter inn for FNs barnekomité fordi ingen har tatt tak i problemet med mobbing.

Det er vel og bra at Norge jevnt over følger de internasjonale forpliktelsene på barnerettens område, men det hjelper lite når barna ikke har noen klageadgang. Klageadgangen er en viktig rettsikkerhetsgaranti for enhver borger. Da er det synd å se at de mest sårbare i samfunnet mister denne garantien fordi flertallet på Stortinget mener det er knyttet for stor usikkerhet ved å undertegne protokollen.

Erlend Liaklev Andersen

advokat