SEIER TIL ETTERTANKE OG BEKYMRING


Vårt kontor har for ikke lenge siden bistått i en barnevernssak der vedtak om omsorgsovertakelse ble opphevet av tingretten og barna tilbakeført til foreldrene.

Bekymringen i saken var hovedsakelig knyttet til påstander om foreldrevold mot barna. Far erkjente tidlig enkelte tilfeller av moderat såkalt oppdragervold.

I avhør fortalte barna imidlertid om vold i et større omfang enn det som var erkjent.

Barneverntjenesten valgte som følge av dette å stille full erkjennelse som forutsetning for igangsettelse av hjelpetiltak. Barnevernet la til grunn at avviket mellom barnas og foreldrenes forklaring gjorde det nytteløst å forsøke hjelpetiltak. Dette til tross for at foreldrene uttrykkelig ønsket hjelpetiltak.

En slik forutsetning er ytterst problematisk og må anses å stride mot barnevernloven. For det første skaper en slik forutsetning en betydelig risiko for falske tilståelser. Etter akuttplassering er foreldrene svært sårbare, og håpet om at barna kan komme hjem dersom erkjennelsen gis kan føre til innrømmelser man egentlig ikke står inne for.

I vår sak var en av foreldrene nær ved å gi etter for barnevernets press og gi en uriktig tilståelse.

Videre har barneverntjenesten anledning til å begjære iverksettelse av tvungne hjelpetiltak der foreldrene ikke vil samarbeide. Dette har barneverntjenesten også plikt til dersom omsorgsovertakelse da kan forhindres.

Dette harmonerer dårlig med å stille erkjennelse av bekymringene barneverntjenesten har som forutsetning for hjelpetiltak overfor foreldre som faktisk ønsker hjelp. Det er et kjennetegn ved barnevernsaker at det ofte er uenighet mellom foreldrene og barnevernet om graden av bekymring.

I forarbeidene er det lagt til grunn at man ikke kan unnlate å iverksette hjelpetiltak med mindre det er nytteløst å forsøke dette. Uenighet om omfang og alvor av bekymring gjør ikke nødvendigvis hjelpetiltak nytteløst. Veiledning rettet mot oppdragervold kan uansett ha effekt.

I prop 72 L (2014-2015) er også hjemmelen til å pålegge hjelpetiltak utvidet både i den forstand at plikten omfatter flere typer tiltak, og ved at terskelen for å pålegge tiltak er senket. Formålet med dette var nettopp å forebygge mer inngripende tiltak som omsorgsovertakelse.

Minste inngreps prinsipp er sentralt i barnevernsaker, og bestemmelsen om hjelpetiltak i 4-12 annet ledd er et absolutt vilkår for omsorgsovertakelse.

Barneverntjenesten sin håndterering av denne saken er klaget inn til fylkesmannen, og vi håper å slippe og oppleve tilsvarende forutsetninger for hjelpetiltak i fremtiden.

Preben Kløvfjell advokat / partner

Utvalgt innlegg
Posts Are Coming Soon
Stay tuned...
Siste innlegg
Arkiv
Søk etter tags
Følg oss
  • Facebook Basic Square
  • Twitter Basic Square
  • Google+ Basic Square

© 2016 av Advokatfirmaet Tveter og Kløvfjell AS

  • s-facebook
  • s-linkedin