Best i klassen !?

Vi i Norge liker å slå oss på brystet og fremheve alle de områder hvor vi ligger i forkant på menneskerettighetsområdet. Andre land skal lære av oss og se hvordan de skal gjøre det.

Hvorfor gjelder ikke det samme på barnevernsområdet ? Hvorfor skal vi ha et system som ligger tett opp mot brudd på menneskerettighetene i mange saker og beviselig er på feil side av grensa i en rekke tilfeller ?

Menneskerettighetene skal være en ytre skranke for hva som kan tillates. Vi ønsker på mange områder å vise at vi "overoppfyller" rettighetene, men på barnevernsområdet synes det som om målet er å balansere hårfint på yttergrensen og satse på at ingen roper høyt når grensa blir overtrådt.

Klarer tegn på behovet for en massiv holdningsendring finnes ikke !

Erlend Liaklev Andersen

advokat