Anonyme bekymringer


Den siste tiden har vi registrert en økning i undersøkelsessaker som er åpnet på bakgrunn av anonyme bekymringsmeldinger. Det synes som om det er en svært lav terskel for å inngi en anonyme bekymringsmelding. Om dette har noe med pandemisituasjonen som har pågått det siste året vites ikke.

Det er av forskjellige grunner tillat med anonyme bekymringsmeldinger. Likevel skal anonymiteten oppheves dersom det blir rettsak. Dette er nok mange anonyme meldere ikke klar over. Falske bekymringsmeldinger kan også medføre straffeansvar etter straffeloven.


Åpning av en undersøkelsessak regnes ikke som et enkeltvedtak. Begrunnelsen er at åpning av undersøkelsessak ikke skal regnes som bestemmende for rettigheter eller plikter. I en kjennelse (4. mars 2003 sak nr. 2002/1046) stadfester Høyesterett i et obiter dictum, at beslutning om å iverksette undersøkelsessak ikke er et enkeltvedtak i forvaltningslovens forstand. Dette innebærer at ingen rettsikkerhetsgarantier blir utløst på lik linje med et enkeltvedtak. Fylkesmannen ikke har juridisk kompetanse til å overprøve om vilkårene for å åpne undersøkelsessak er til stede.


Barnevernet skal gjøre en vurdering av bekymringsmeldingen innen en uke etter at meldingen er mottatt. For å kunne åpne en undersøkelsessak er utgangspunktet at det er rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for hjelpetiltak. På den andre side har barnevernet plikt til å ivareta familier sitt privat liv og sørge for at familier ikke blir stemplet med mistanker.


EMD har også lagt til grunn at konvensjonsbestemmelsene pålegger statene positive forpliktelser til å sikre at privatpersoner ikke krenker hverandres rettigheter. Noe som er særlig aktuelt ved anonyme bekymringsmeldinger eller hvor personen er kjent for barnevernet, men vil være anonym. Dette innebærer at barnevernet også må gjøre en vurdering av om bekymringsmeldinger er levert som våpen i en konflikt, av ren hevn, om melderen har for lav toleranseterskel ut i fra allmenne hensyn eller om det foreligger andre forhold som medfører at en undersøkelse ikke skal åpnes.

Dersom barnevernet ikke har utøvd en grundig avveining ved vurderingen av meldingen og omfanget av undersøkelsen, kan også en undersøkelsessak være i strid med EMK artikkel 8.


Både familier og barnevernet/ det offentlige ville vært tjent med å få minimert antallet åpenbart ugrunnede bekymringsmeldinger. Dessverre ser vi at terskelen barnevernet har for å åpne undersøkelsessaker ligger svært lavt og for ofte med en ensidig vurdering av om meldingen vil kunne medføre tiltak.


Det er derfor viktig å få juridisk bistand så tidlig så mulig i prosessen, også i undersøkelsesperioden.


Preben Kløvfjell og Anita Skippervik

advokat jurist

Utvalgt innlegg
Posts Are Coming Soon
Stay tuned...
Siste innlegg
Arkiv
Søk etter tags
Følg oss
  • Facebook Basic Square
  • Twitter Basic Square
  • Google+ Basic Square

© 2016 av Advokatfirmaet Tveter og Kløvfjell AS

  • s-facebook
  • s-linkedin