Barnevernets bruk av makt mot barn
Den siste tiden har Aftenposten fokusert på fysisk makt mot barn fra offentlige etater.
I FNs periodiske rapport fra 2018( CRC/C/NOR/CO/5-6) har FNs barnekomite kritisert og kommentert bruk av fysisk makt mot barn og kommet med anbefalinger. I punkt E som omhandler barn fratatt sitt familiemiljø stiller komitéen krav til Norge om å forbedre seg på tvangsbruk mot barn i punkt 21 b med kravet « gjennomgå prosedyrene for fjerning av barn i akutte tilfeller og legge til rette for en mer sensitiv tilnærming, sikrer at det ikke brukes noen form for tvang, og sørge for regelmessig opplæring til relevante fagfolk i det henseendet» FNs barnekomite er allerede bekymret over tvangsbruken mot barn i barnevernet. Dette er en kjent problemstilling for myndighetene og hvor de for lenge siden skulle ha grepet inn. Ved å ikke lage statistikk kan de feie myndighetsmisbruk under teppet ved å opprettholde en uvitende holdning og ignorere FNs barnekomite sine anbefalinger.
Barnevernet forsøker å dekke over at de i stor grad bruker politibistand for å løse sine oppgaver. Likevel kommer det jevnlig frem i media at barnevernet har en utstrakt bruk av politibistand ved akuttvedtak og henting av barn i forskjellige situasjoner. Politiet blir også ofte tilkalt på institusjoner.
Selv om barnevernet hevder at bruk av håndjern skjer i liten grad, er det barnevernet selv som anmoder politiet om å bistå dem. Barnevernet kan ikke fraskrive seg ansvar for bruk av håndjern mot barn med at det er politiets vurdering, slik det fremgår av avisartiklene.
Hvordan barnevernet overlater vurderingen av hensynet til barnets beste til politiet uten å foreta noen egen vurdering, synes å være en ansvarsfraskrivelse. Hvordan dette påvirker barna i en ellers traumatisk situasjon og på lang sikt vet man ikke.
Kan dette være en medvirkende årsak til hvorfor mange barn utvikler PTSD under barnevernets omsorg?
Preben Kløvfjell Anita Skippervik
advokat jurist
