For mye maktbruk
En av de viktigste prinsippene i barnevernsretten er det såkalte minste inngreps prinsipp. Prinsippet går ut på at det offentlige ikke skal gjøre større inngrep enn nødvendig for å oppnå målet, som i denne sammenheng er barnets beste.
Prinsippet skal være et vern mot vilkårlig myndighetsutøvelse. Prinsippet er uttrykt flere steder i barnevernsloven slik som i bvl § 4-3 andre ledd, første punktum om at en undersøkelse skal gjennomføres til minst mulig skade for noen den berører, og ikke gjøres mer omfattende enn formålet tilsier.
Prinsippet er også styrende i bvl § 4-4 som setter krav om at større inngrep ikke kan benyttes før mindre inngrep har blitt forsøkt. Når vilkårene for å gjøre inngrep er oppfylt, må det gjøres en forholdsmessighetsvurdering av virkemidlene for å oppnå formålet.
Prinsippet er også direkte uttrykt i bvl § 4-12 annet ledd om omsorgsovertakelser, hvor en omsorgsovertakelse ikke skal iverksettes med mindre andre hjelpetiltak ikke vil virke. Minste inngreps prinsipp er styrende for alle inngrep i privatlivet. I en forholdsmessighetsvurdering må alternative tiltak være vurdert og begrunnet skriftlig. Dette står i et sterkt motsetningsforhold til hva en ofte opplever. Mange opplever at domstoler aksepterer en uttalelse fra barnevernet om at de anser at mindre inngrep ikke vil virke uten at de kan dokumentere forsøk på lempeligere midler.
Dersom barnevernet ikke saklig og skriftlig har vurdert minste inngreps prinsipp og handlingsalternativer, medfører dette brudd på prinsippet.
De mange EMD dommene mot Norge bekrefter at dette er et område hvor det systematisk begås feil, da det offentlige ikke har ivaretatt minste inngreps prinsipp.
Preben Kløvfjell Anita Skippervik
advokat jurist
